En liten hyllest...

...til denne damen på dagen hun ble løslatt.

Les mer.

Pelsfeministene til kamp

I går havnet jeg i en av de mest absurde debattene jeg har deltatt i på lenge. Høyres Julie Voldberg gikk ut og anklagde alle pelsmotstandere for å være dobbeltmoralske. Hvordan kan man være mot pelsdyroppdrett når kvinner arbeider og dør under elendige forhold i bomullindustrien?

For det første, pelsdyrindustrien er en unødvdendig luksusindustri. Det som har kommet frem den siste tiden er intet mindre enn dyremishandling. SV ønsker å legge ned denne industrien. Det er helt legitimt, for ikke å si tvingende nødvendig å reise denne debatten.

For det andre vil jeg gjerne gratulere Voldberg med å endelig ha oppdaget at arbeidere internasjonalt lider under groteske arbeidsforhold, som ofte krever både helse og liv. I SV har vi i årevis arbeidet for arbeidsrettigheter og menneskerettigheter både internasjonalt og hjemme. Ofte mot Høyre som pusher for et frihandelsregime som går på helsen løs! Voldberg er hjertelig velkommen som alliert i kampen for et anstendig arbeidsliv. Hun kan begynne med å ta et oppgjør med partiets egen utenrikspolitikk.

For det tredje; Er det noen motsetning å være for menneskerettigheter og dyrerettigheter? Er det ikke snarere tvert i mot, at de som er opptatt av dyrevelferd også er opptatt av menneskerettigheter? Det er både mulig og nødvendig å ha to tanker i hodet samtidig. I SV gjør vi hvert fall begge deler, mens i Høyre gjør de verken eller.

Ingen mat uten sex

Mens høyresiden fremdeles serverer svulstige løgner at krigen i Afghanistan er et kvinnefrigjørende prosjekt går afghanske kvinner en vanskeligere tid i møte. Nå er det vedtatt en ny lov som raner dem for de aller mest basale rettighetene.

Vi trodde at den afghanske kvinnebevegelsen hadde høstet inn en seier og stanset den sinnsvake loven, men den USA-vennlige regjeringen med president Karzai i spissen har på tross av massive protester innført en nysminket versjon av det opprinnelige lovforslaget.

Dersom konen ikke står til seksuell tjeneste kan mannen nå nekte henne mat eller penger. Hun må i tillegg ha hans godkjennelse dersom hun skal søke jobb.

For å gjenta meg selv: Kvinnelige politikere i Afghanistan har omtalt loven som verre enn under Taliban. Hvor mye hjalp det da å okkupere landet? Og handlet egentlig okkupasjonen noen gang om frigjøring? Da eller nå?

Les mer hos Dagbladet, NRK, VG, eller les hvorfor SV mener at soldatene bør trekkes ut av Afghanistan.

Voldtekt i Norge og Sør-Afrika

Dagbladet melder i dag om den skyhøye voldtektsstatistikken i Sør-Afrika, et land som har vært gjennomsyret at vold de siste årene. Den engelske avisen The Guardian melder om forskning som viser at 1 av 4 menn innrømmer å ha voldtatt, og mange innrømmer å ha voldtatt mer enn ett offer.

To bloggere av den mest høyrevridde sorten har kastet seg over saken, og mener tydeligvis at den "beviser at de alltid har hatt rett når det gjelder disse utlendingene", eller noe i den retning. Jan Simonsen skriver f.eks. at "Voldtekter synes å være en del av afrikansk kultur."

Før noen av disse som "tør å være politisk ukorrekte" får blod på tann, så vil jeg ta en Støre-selvfølgelighet: Tallene er jævlige. Voldtekt er jævlig. Vi må gjøre noe med det.

Voldtekt er noe av det mest krenkende man kan tenke seg. Noen fortalte meg at kvinnene i enkelte bydeler i Cape Town tar på seg femidom (en omvendt kondom) når de går ut. Hvis de blir voldtatt så får de i det minste ikke AIDS, sier de. Jævlig. Beyond jævlig.

Men jeg vil faktisk ha meg frabedt at Jan Simonsen og andre skal kunne bruke dette som unnskyldning for å utbasunere grumset sitt. I møte med innvandring blir han, Frp og andre som er redde for mennesker med annen hudfarge plutselig feminister. Og dette vil jeg ha sagt: De har aldri løftet en finger for den norsk kvinnekampen! Tvert i mot har de arbeidet mot den. Når de selv løfter frem norsk likestilling som arvegods fra en lyslugget vikingfortid - husk at det er på tross av menn som Simonsen og Hagen norsk kvinnebevegelse har hatt en viss suksess.

Det er påfallende at når en norsk mann slår/dreper/voldtar en kvinne blir han regnet som en avviker, men hvis en muslimsk/afrikansk/annen-opprinnelse-enn-norsk mann slår/dreper/voldtar en kvinne blir han en representant for hele gruppen han tilhører.

Jeg synes det er på sin plass å minne om at landet vi bor i i 2003 ble kritisert av FNs kvinnekonvensjon fordi alt for få voldtektsanmeldelser ender med dom. Som kvinne i Norge opplever jeg at jeg omtrent ikke har rettssikkerhet når det gjelder voldtekt. Alle vet at nesten ingen blir annmeldt, og enda færre blir dømt.

Norsk kvinnebevegelse har, og skal fortsette å samarbeide med Sør-Afrikansk kvinnebevegelse i kampen mot vold mot kvinner. Alle er velkomne til å ta fatt på det arbeidet, men jeg vil advare mot en strategi i retning av "kulturforklaringer". La oss i stedet snakke om maktstrukturer.

Når skal man begynne å diskutere maskulinitetsidealer som fenomen? I en verden der mange menn lærer at svakhet og følelser er nei, og vold og domminans er ja.

WTO-eksamen

Nok en gang via Hunsrød.

Israel utnytter syke palestinere

DagenMagazinet (Sellbekk-fusion) melder i dag på lederplass at sionisme er et honnørord.

I mellomtiden skriver en litt større og mer annerkjent avis, The Guardian, at manglende helsetilbud på Gaza gjør at kritisk syke må reise til Israel for å få behandling. Kilder sier at de bli bedt om å samabeide med Israelsk etteretning i bytte mot hjelp.

Trykk på lenken for å se reportasje.

Hva må egentlig Israel gjøre for at sionist ikke skal være et honnør-ord?

Israel krever lojalitetserklæring

Al Jazeera melder at det Israelske knesset er i ferd med å vedta en såkalt "lojalitetslov" som åpner for arrestasjon av alle som er motstandere av et jødisk eller demokratisk Israel.

Loven vil kreve at palestinere og israelere sverger troskap til den israelske staten. Som Al Jazeera slår a

Hykleriet i en slik lov er godt kommentert av Al Jazeeras egen kommentator:

On the one hand, they are promoting the idea of a democratic state, while on the other hand they are completely stifling any kind of freedom of expression and freedom of speech which are implicit in those other bills, not just for Palestinians but also for Israelis.

Jeg venter nå på at israelvenner i Norge skal rykke ut og forsvare "Midtøstens eneste demokrati" sin rett til å inskrenke frihetene til egne innbyggere. Hva med Vebjørn Selbekk, publisatoren av Muhammed-karikaturene, og - etter egen erklæring - ytringsfrihetens siste forpost?

Updeit: Det viser seg at lovforslaget måtte forkastes etter press. Det var da enda godt. Men det gjenstår å se hva som kommer i stedet, med en regjering som foreslår lovverk som kan strippe folk som er uenige for statsborgerskap.

Give peace a chance: Nye bilder

I disse atombombe-tider føles det veldig riktig å finne fram noe av hippien i seg. The Guardian melder at det nå er publisert nye bilder av en av verdens mest kjente, og kanskje mest latterliggjorte fredsdemonstrasjoner. Beatle-ikonet John Lennon med kunstner-konen Yoko Ono holdt sengen i en uke, og brukte på den måten berømmelsen sin for å få gjennom et av de enkleste, men også vanskeligste budskapene: Gi fred en sjanse. Fin sang ble det jo også av det.

Når eksamen er ferdig skal jeg jammen holde sengen i uke selv, for å demonstrere mot denne latterlige vurderingsformen.

Bildet er selvsagt hentet fra the Guardian, og er tatt av Gerry Deiter.

Sorgens dag

I Bergen i ettermiddag gikk over tusen tamiler sørgemarsj til minne om sine døde på Sri Lanka.

I flere land har tamiler demonstrert mot at den Lankesiske regjeringen feirer det grufulle blodbadet borgerkrigen har eskalert til. I følge UNHCR er minst 280.000 sivile tamiler innesperret i nyopprettede flyktningeleirer. Ingen medier eller hjelpeorganisasjoner slipper inn i området.

Mange tusner er døde. Ødeleggelsene og overgrepene er utenfor mennesklig fatteevne. I Bergen og Norge bor det mange tamiler som har mistet familie og venner. De trenger oss nå.

Se satelittbilder av overgrepene i krigssonen, eller følg med på Tamilnet.

"Abortturisme" og andre fornøyeligheter

Aftenposten skriver i dag om irske kvinner som drar til London for å få gjennomført abort. Fordi abort er forbudt i Irland har over 130 000 irske kvinner flyktet til London for å få gjennomført inngrepet. Det utgjør omtrent 5000 kvinner i året. I følge Aftepostens Hurum er disse tallene muligens bare toppen av isfjellet, ettersom statistikken kun inkluderer de som har turt å oppgi sin irske adrese. Av frykt for straffeforfølgelse hjemme i Irland er det mange som oppgir falske opplysninger. Skulle de bli tatt av irske myndigheter risikerer de fengsel på livstid.

Verdens helsemyndigheter kaller fenomenet å reise utenlands for "Abortturisme". Et noe misvisende ord, ettersom det konnoterer noe fornøyelig. Å måtte flykte utenlands for å få gjennomført et medisinsk inngrep nedlesset i skam i hjemlandet, mens man risiskerer livslang fengselsstraff må være det lengste man kommer fra fornøyelig.

Dyrt er det også. Og behagelig for konservative i Irland, som kan opprettholde strenge lover, mens jentene selv betaler og påtar seg konsekvensene. Alternativet kunne vært tusenvis av uønskede fødsler og hemmelige (og farlige) aborter.

I Sør-Amerika er komplikasjoner etter illegale aborter den vanligste dødsårsaken for jenter og kvinner i fruktbar alder. 19 millioner aborter blir årlig vurdert som utrygge. 96 prosent av disse blir foretatt i utviklingsland.

Patriarkatet og mannsamfunnet har i århundrer arbeidet for å kontrollere kvinnekroppen og kvinners seksualitet. På sin side har kvinnekampen i århundrer kjempet for å få kontroll over egen kropp: Kampen mot prostitusjon, kampen mot seksualisert vold, kampen for retten til å være myndig (og dermed et voksent menneske som ikke er noen andres eiendom), kampen for selvbestemt abort.

Abort handler om kjønn og det handler om klasse. Tallene viser tydelig at det er de fattigste kvinnene som risikerer liv og helse i illegale aborter. Det er også de som lider størst økonomisk belastning av uønskede barn.

De betaler prisen for rigide prinsipper til gamle gubber verden over. Det må være alt annet enn fornøyelig.

Darabi henrettet - kampen fortsetter

Etter utfordring fra Prosalosa oppfordrer jeg videre alle til å kopiere denne teksten og publisere på bloggen sin. Spesielt utfordrer jeg SU-leder Mali og Prinsesse Lea til å videreformidle historien til Delara Darabi og andre mindreårige som sitter på den iranske "death row".

I utgangspunktet var dette en bloggaksjon for å redde Delara Darabi, men til tross for lovnader fra iranske myndigheter om at henrettelsen var utsatt ble hun henrettet den 1.mai. Man tror at de fremskyndet henrettelsen for å minimere bråk internasjonalt. Fremdeles sitter det mange mindreårige og venter på dom i iranske fengsler. Det er derfor viktig at protesten fortsetter!

Delara Darabi ble henrettet for et mord som ble begått da hun var 17 år gammel. Hun tilsto opprinnelig drapet, men trakk senere tilståelsen og sa at en venn hadde bedt henne om å ta skylden for mordet fordi de trodde at hun som mindreårig ikke ville risikere henrettelse.

Rettslige skritt for å få Delara Darabi løslatt førte ikke frem, selv om nasjonal og internasjonal oppmerksomhet rundt saken hennes tydeligvis har resultert i en lang behandling i rettsvesenet. Iranske myndigheter brøt 1.mai sine løfter om at henrettelsen av Delara Darabi var utsatt i to måneder. Istedet benyttet de anledningen til å henrette henne i morgentimene samme dag, uten å varsle verken familien eller advokaten hennes. En kynisk avgjørelse, for å unngå ytterligere nasjonalt og internasjonalt press for å benåde Delara eller utsette henrettelsen ytterligere.

Iran har henrettet minst 42 mindreårige forbrytere siden 1990, åtte av disse ble henrettet i 2008 og en i januar 2009. Her kan du lese om barnehenrettelser i Iran.

(Teksten over er basert på tekster fra Amnesty Norge)

I går (6.mai) protesterte Amnesty i over 20 land, og leverte en kondolanseprotokoll til iranske myndigheter der tusenvis hadde erklært sin avsky mot avgjørelsen. På den iranske ambassaden i Norge kom ingen ut for å ta i mot over 2000 norske kondolanser.

Lenge har Darabi gitt iranske fengslede mindreårige et ansikt. Måtte ikke freden senke seg over hennes minne, men tvert i mot - kampen må fortsette i Darabis navn. La oss fortsatt fortelle hennes histoire.

Følg med på Amnesty sine hjemmesider for hvordan du kan bidra.

Seier for afghansk kvinnebevegelse

Jeg har tidligere blogget om den nye kvinnefiendtlige loven i Afghanistan. Loven skulle blant annet øke ektemenns makt over sine koner ved å nekte kvinner retten til å ta utdanning eller gå ut av huset uten mannens tillatelse. Mest kontroversielt var forslaget som i praksis ville oppheve voldtekt i ekteskapet - en kvinne skulle ikke ha lov til å takke nei til sex oftere enn hver fjerde dag.

Kvinnebevegelsen og det internasjonale samfunnet har protestert over hele verden. I Kabul protesterte flere hundre kvinner mot loven mens de ble pepret av steiner fra mannlige studenter. The Guardian meldte at dette var første gang afghanske kvinner protesterte i gatene og dermed krevde politisk innflytelse i den aghanske offentligheten.

Despite being called a prostitute and a bitch by furious madrasa students, Shinkai Karokhail, one of Afghanistan's 68 MPs with seats constitutionally reserved for women, described what happened on Wednesday morning as "a wonderful occasion".

"It was the first time in the history of Afghanistan that women were aware of their rights," she said. "It was a fantastic statement that women will demand equal rights."

Presteskapet rykket selvsagt ut i fullt alarmberedskap og ba menn holde sine kvinner hjemme (!). Men demonstrasjonen fant sted likevel.

[...]a young woman called Adila. She lives in a large Shia neighbourhood on the outskirts of Kabul and was enraged by what she saw as an attempt to stop her going to the protest the following morning.

"He had no right to tell us what to do - these are our rights. I knew that this was my responsibility to go to the gathering," she said.

CNN skriver nå at Karzai vil trekke de kvinnefiendtlige punktene fra loven, som følge av politisk press.

Frihandel

En glemt konflikt

I går lagde flere tamilske aktivister en spontanaksjon i Oslo sentrum, som ble sterkt slått ned på av politiet. I dag fortsetter demonstrasjonene, som er fremprovosert av frustrasjon og fortvilelse av hva som skjer på Sri Lanka, og samfunnets manglende evne til å reagere på det.

Den tamilske befolkningen nord på Sri Lanka er nå utsatt for en stor humanitær katastrofe, omlag 300.000 mennesker mangler tilgang på mat og medisiner og er i umiddelbar fare for å bli bombet eller skutt. Alle internasjonale hjelpeorganisasjoner eller observatører er trukket ut av områdene hvor krisen finner sted, slik at at det svært krevende å få balansert og presis informasjon om situasjonen og hvordan de ulike partene oppfører seg.

Hovedansvaret for sivilbefolkningens sikkerhet har de lankiske myndighetene med president Mahinda Rajapaksa i spissen. Krigen mot LTTE rettferdiggjør ikke at den tamilske sivilbefolkningen i området skal lide. Så lenge den lankiske presidenten ikke tar initiativ til en våpenhvile og sørger for at humanitær hjelp kommer inn i området, vil han være direkte ansvarlig for de lidelsene den tamilske sivilbefolkningen i området nå utsettes for.

Rapporter tyder på at LTTE benytter svært kritikkverdige metoder i området , og det er ikke utenkelig at en full frivillig avvæpning ville forbedre situasjonen for sivilbefolkningen nord på Sri Lanka. Jeg håper dette blir drøftet innenfor organisasjonen og blant dens støttespillere. Men den sterke parten med hovedansvaret for sivilbefolknings sikkerhet er den lankiske regjeringen og president Mahinda Rajapaksa. Dette synet bør norske myndigheter ytre klarere via FN og gjennom andre egnede diplomatiske kanaler.

Det bor i overkant av 10.000 tamiler i Norge. De fleste av dem kjenner noen som er død eller skadet i konflikten som har eskalert de siste månedene. Som minoritetsbefolkning får de ofte mye skryt: De har høy utdannelse, lav arbeidsledighet, eier egen bolig, og er gjennomsnittlig mindre kriminelle enn snittet av den norske befolkningen: Tamilene er flinkest i klassen på integrering.

I flere måneder har de demonstrert fredelig for å få oppmerksomhet rundt situasjonen på Sri Lanka. Det er trist og betegnende at det først er når demonstrasjoner kommer ut av kontroll at mediene plukker opp saken.

Europa demonstrerer

De siste dagene har tusener av mennesker demonstrert mot NATO-toppmøtet i Strasbourg, og mot G20-møtet i London. I følge enkelte medier deltok så mange som 35.000 mennesker i demonstrasjonene i London, og minst 10.000 i Strasbourg. Noen hevder at de var tre ganger så mange. Verdt å nevne er det også at mange demonstranter ikke slapp inn i Strasbourg i det hele tatt. SUere på tur måtte ta til takke med å demonstrere i nabobyen sammen med minst 8000 andre.

Derfor er det ekstra trist at det er voldelige opptøyer og bråkmakere som skal få lov til å dominere mediene og inntrykket som dannes av demonstrantene. Protester mot at vanlige folk nå må betale regningen for verdens rikestes fest og overflod er alt annet enn urimelige, og fortjener bedre enn å bli stemplet som pøbelstreker av norske media.

Massive politistyrker ble satt inn for å beskytte begge møtene, men som SU-leder Mali Tronsmoen påpasselig påpeker: - Tusenvis av soldater satte en stopper for MIN ytringsfrihet, uten å stoppe det lille mindretallet som faktisk var ute etter bråk....

På den ene siden virker det småkomisk for slike store møter alltid er livredde for demonstranter, på den annen side så burde de frykte hva folk synes om dem. (Nå snakker jeg ikke om voldelige demonstranter, men om vanlige fredlige demonstranter - i tusenvis!) Tenk om de kunne være litt redde for folket til vanlig også, så det kanskje fikk konsekvenser for beslutningene de tok.

People should not be afraid of their governments. Governments should be afraid of their people.

Vi som sliter med en kvalitetsreform som ikke synes at studenter skal ha påskeferie sitter her hjemme og ser på bildene. Sukk. Anti-imperialist-blekken Frontlinjer har surfet og plukket de beste fra G20-demonstrasjonene.

NATO 60 år: Hent soldatene hjem!

I dag markeres NATOs 60-årsdag over hele verden: og det er ikke med ballonger og kake. Sosialistisk Ungdom er i Strasbourg sammen med for å demonstrere mot NATO-toppmøtet der. (Du kan følge dem på Twitter!) I byer over hele verden markerer fredsbevegelsen sin motstand mot krigspakten NATO. Her i Bergen samlet et knippe aktivister seg ved den blå steinen og hentet soldatene hjem fra det Afghanske kartet til det norske.

Under kan du lese appellen jeg holdt:

Hent soldatene hjem!

- Jeg blir flau på vegne av venstresidens såkalte feminister når jeg hører hva det skal stå på parolene 8. mars. Det er ikke paroler til støtte for de millioner av undertrykte kvinner i andre land eller de som er undertrykt i vårt eget land. I stedet går norske kvinner under parolen «Norge ut av Afghanistan». Men vi er i Afghanistan nettopp for å hindre at landet igjen skal bli et samfunn der jenter nektes å gå på skole.

Dette sa Siv Jensen 8. mars i et grovt angrep på både kvinnebevegelse og fredsbevegele. Vi var usolidariske med muslimske kvinner. Og selv om hun kanskje var alene i sin offensiv mot 8.mars, var hun ikke alene i argumentsjonen. Å bombe, okkupere og gå til krig for å frigjøre burde fremstå som en opplagt selvmotsigelse, men det er likevel det fremste vikariende argumentet for norske krigstilhengere.


Det er ingen nyhet for oss at kvinner ikke har fått det nevneverdig bedre i Afghanistan. Likevel har nyheten nå også nådd Dagbladet og andre norske medier. Amerikavennlige Karzai vil nå innføre en lov som skal nekte shia-mulismske kvinner retten til å gå ut alene, retten til å ta utdanning og retten til å ikke bli voldtatt av mannen sin. Kvinnlige paralemtsmedlemmer erklærer loven som «verre enn under Taliban».

Vi som står her har avslørt dette for lenge siden. Vi vet at målet med Afghanistan-krigen aldri var å frigjøre kvinner. Vi vet at kvinners situasjon ikke ble vurdert en gang da man valgte å innvadere. Vi vet at det er helt andre interesser som skaper krig i verden enn kvinners interesser. For det blir vi ofte anklaget for å være naive... eller kanskje drømmere?

Men det er de som tror at USA og NATO drives av avsky for Talibans terror, eller frykt for Osama bin Landen, eller til og med for frigjøringen av Afghanistans kvinner, som er åpenbart naive. Denne krigen og debaten rundt krigen viser imperialismens arroganse i all sitt vesen.

Vi står her i gatene for å demonstrere mot krigen. Ikke fordi vi er naive. Ikke fordi vi liker Taliban. Men fordi vi har skjønt hvem som taper på denne krigen, og det er ikke mennene på toppen av Pentagon, eller eierne i verdens våpenindustri - Det er folket i Afghanistan.


Vi vet at krig medfører en dramatisk økning av volden mot kvinner. Prostitusjon, voldtekt, kvinnemishandling, sult og nød følger i krigens fotspor. Og til Siv Jensen og andre krigshissere kan vi bare si at: Det er arbeidet for fred som er det kvinnepolitiske prosjektet i Afghanistan!

Siv Jensen, NATO og USA er sjelden veldig opptatt av kvinnners rettigheter. Når de likevel snakker om det er det for å skjule en annen agenda. Sanneheten er at alle disse trengte en krig. En krig som skulle markere skillene de ønsker å oppretteholde. En krig som skulle skape en dypere grøft mellom kristendom og islam. Noen trenger skillet for å sikre oppslutning her hjemme, andre trenger skillet for å sikre tilgang til olje, og noen trenger det for å sikre verdenshegemoniet.

Og til dere som roper på krig i fred og frihet sitt navn vil jeg si: Dette er våre paroler! Ikke gjem dere bak dem for å skjule krigslysten! I generasjoner er det vi som har kjempet kampen – for fred, for solidaritet, for kvinnefrigjøring, for en bedre og mer rettferdig verden. Og det har vi gjort alene – uten hjelp fra verken Jensen eller NATO.

Det er på tide å spørre seg: Hva er målet nå?

NÅR skal vi trekke oss ut?

Når det er «fred»?

Når Taliban er utslettet?

Når det er full likestilling?

Jeg tenker at man skal trekke seg ut når man ser at det er feil å være med. Når man ser at krigsbidraget er med på å legitimere en krig som er grunnleggende imperialistisk og kvinnefiendtlig.

Bare gjennom rettighetskamp for kvinner og vanlige folk kan man oppnå demokrati og rettferdighet – og et frigjort samfunn. Det er rettigheter som ikke vinnes med bomber og granater.

Det er på tide å hente soldatene hjem, og hente fram det gamle slagordet: Bombing for peace is like fucking for virginity.

Siv Jensen og det "kvinnefrigjørende prosjektet" i Afghanistan

- Jeg blir flau på vegne av venstresidens såkalte feminister når jeg hører hva det skal stå på parolene 8. mars. Det er ikke paroler til støtte for de millioner av undertrykte kvinner i andre land eller de som er undertrykt i vårt eget land. I stedet går norske kvinner under parolen «Norge ut av Afghanistan». Men vi er i Afghanistan nettopp for å hindre at landet igjen skal bli et samfunn der jenter nektes å gå på skole.

Siv Jensens kyniske og historieløse angrep på kvinnebevegelsen hadde aldri noe kontakt med virkeligheten. Hvis det ikke var klart i dagen for alle kan de i dag lese Dagbladet, om den nye loven som Karzai innfører. Den er ikke offentliggjort ennå, men FN og en rekke andre har allerede rukket å fordømme dem. Loven skal gjelde for den shia-muslimske minoriteten i landet. De utgjør omtrent 20% av en befolkning på omtrent 33 millioner. Det er ganske mange kvinner. Loven vil begrense deres friheter og rettigheter til det nesten ikke er noen igjen: retten til å ikke bli voldtatt i ekteskapet, retten til å utdanne seg, retten til å gå ut av huset alene, vil alle bli tatt fra dem.

I følge The Guardian mener blant andre parlamentsrepresentant Humaira Namati at loven er verre enn under Taliban. "Alle som uttalte seg mot loven ble anklaget for å være mot islam", sier hun. Hvor mye hjalp det da å okkupere landet? Og handlet egentlig okkupasjonen noen gang om frigjøring? Da eller nå?

Siv Jensen bruker ofte feministisk retorikk for å tilsløre andre agendaer når hun snakker. For henne handler debatten om minoritetskvinners rettigheter nærmest utelukkende om innvandringspolitikk og om spredningen av anti-islamske ideer. Det ville være betimelig å spørre seg hvorfor Jensen ønsker å begrense innvandringen, dersom hun er så opptatt av å hjelpe kvinner i andre deler av verden. Hvorfor har FrP for eksempel vært mostandere av at kvinner skal få opphold på kjønnsbasert forfølgelse? Siv Jensen skyver minoritetskvinner foran seg i en retorikk som først og fremst handler om å rettferdiggjøre fremmedfiendtlige holdninger og imperialistiske kriger - som i Afghanistan.

Det er vanskelig å se for seg noen umiddelbare løsninger i Afghanistan, landet har vært herjet av krig så ufattelig lenge. Men om det er noe som burde være klart for alle nå, er det at konflikten, kampen for kvinnefrigjøring, kampen mot nøden og fattigdommen ikke har en militær løsning. Og til Siv Jensen og andre hykleriske imperialister - denne feministen er opptatt av kvinner i Afghanistan! Men det nytter ikke å tro at man kan frigjøre noen med maskingevær.