Siv Jensen og det "kvinnefrigjørende prosjektet" i Afghanistan

- Jeg blir flau på vegne av venstresidens såkalte feminister når jeg hører hva det skal stå på parolene 8. mars. Det er ikke paroler til støtte for de millioner av undertrykte kvinner i andre land eller de som er undertrykt i vårt eget land. I stedet går norske kvinner under parolen «Norge ut av Afghanistan». Men vi er i Afghanistan nettopp for å hindre at landet igjen skal bli et samfunn der jenter nektes å gå på skole.

Siv Jensens kyniske og historieløse angrep på kvinnebevegelsen hadde aldri noe kontakt med virkeligheten. Hvis det ikke var klart i dagen for alle kan de i dag lese Dagbladet, om den nye loven som Karzai innfører. Den er ikke offentliggjort ennå, men FN og en rekke andre har allerede rukket å fordømme dem. Loven skal gjelde for den shia-muslimske minoriteten i landet. De utgjør omtrent 20% av en befolkning på omtrent 33 millioner. Det er ganske mange kvinner. Loven vil begrense deres friheter og rettigheter til det nesten ikke er noen igjen: retten til å ikke bli voldtatt i ekteskapet, retten til å utdanne seg, retten til å gå ut av huset alene, vil alle bli tatt fra dem.

I følge The Guardian mener blant andre parlamentsrepresentant Humaira Namati at loven er verre enn under Taliban. "Alle som uttalte seg mot loven ble anklaget for å være mot islam", sier hun. Hvor mye hjalp det da å okkupere landet? Og handlet egentlig okkupasjonen noen gang om frigjøring? Da eller nå?

Siv Jensen bruker ofte feministisk retorikk for å tilsløre andre agendaer når hun snakker. For henne handler debatten om minoritetskvinners rettigheter nærmest utelukkende om innvandringspolitikk og om spredningen av anti-islamske ideer. Det ville være betimelig å spørre seg hvorfor Jensen ønsker å begrense innvandringen, dersom hun er så opptatt av å hjelpe kvinner i andre deler av verden. Hvorfor har FrP for eksempel vært mostandere av at kvinner skal få opphold på kjønnsbasert forfølgelse? Siv Jensen skyver minoritetskvinner foran seg i en retorikk som først og fremst handler om å rettferdiggjøre fremmedfiendtlige holdninger og imperialistiske kriger - som i Afghanistan.

Det er vanskelig å se for seg noen umiddelbare løsninger i Afghanistan, landet har vært herjet av krig så ufattelig lenge. Men om det er noe som burde være klart for alle nå, er det at konflikten, kampen for kvinnefrigjøring, kampen mot nøden og fattigdommen ikke har en militær løsning. Og til Siv Jensen og andre hykleriske imperialister - denne feministen er opptatt av kvinner i Afghanistan! Men det nytter ikke å tro at man kan frigjøre noen med maskingevær.