Hvordan blogge fra Stortinget?

Jeg må beklage at bloggen har ligget brakk en liten stund, selv om jeg har tenkt WTF?! flere ganger når jeg har lest avisen i det siste. Kunsten å være Hordaland 13 krever sitt, og jeg har ennå ikke helt oversikt over hvem jeg er og hva jeg skal gjøre.

Den samme forvirringen gjelder bloggen. Da jeg startet å blogge den opprinnelige Ginas lille røde, som dessverre er fjernet fra offentligheten nå, var jeg 19 år gammel SU-aktivist. (Ønskerepriser etter forespørsel.) På mange måter satt ordene mye løsere den gangen. Lesertallene var ikke spesielt høye, og jeg representerte ikke andre enn meg selv. Hverdagen var SU-møter og demonstrasjoner i brosteinsgater i Bergen.

Jeg er den samme som for fire år siden, og jeg er det ikke. Ting har skjedd i livet, det er det jo ikke tvil om. Burde ting skje med bloggen også? Er det mulig å unngå at ting skjer med bloggen?

Jeg skal være helt ærlig; Min største frykt er å få en typisk politikerblogg. En sånn "Her er jeg i Ulvik med den lokale fagforeningen" med et bilde av meg og en mann der vi har på oss hjelmer. Eller en sånn "I Stortingsproposisjon XX leggs det frem et forslag som nettopp viser behovet for utredning på dette feltet" (med et bilde av sakspapirer?). Problemet blir jo at hverdagen min på mange måter er sånn. Det er folk rundt i landet, det er sakspapirer, møter, forretningsordner, lytting og skriving.

Blogging er først og fremst for moro skyld. Men også en plass å uttrykke seg, ha kontakt med andre bloggere og nettrålere, teste ut meninger, og er også en sjanse til å være personlig på en annen måte enn det media tillater.

Nå trenger jeg litt innspill fra dere som leser. Hvorfor leser dere bloggen min? Hva kunne dere tenke dere å lese mer om? Deler dere min lette forakt for "politikerblogger" eller er det bare jeg som er snobbete?

(Kanskje jeg allerede har en slik blogg?!)

Fredag og kontorutsikt

Fredag på kontoret, og jeg bruker tiden til å lese statsbudsjett og sortere sakspapirer i mapper. Og til å nyte ny utsikt. :)

Ny Stortingshverdag: Klær til besvær

Da jeg var 17 år gammel gikk jeg me Palestina-skjerf hver eneste dag, alle dager i året – come rain, come shine. Først og fremst er kanskje skjerfet en identitetsmarkør – det forteller om solidaritet med Palestina, men plasserer en også godt og tydelig på venstresiden. ”Demo-slips” har det blitt kalt, ikke uten grunn, brukt av generasjoner av såkalte” yrkesdemonstranter”. (At å demonstrere kan være et yrke er nytt for meg, jeg har hvert fall aldri fått betalt for det.) Etter at Palestina-skjerfet ble mote, og man over hele landet kunne høre nasale stemmer spørre i butikken etter ”Israel-skjerf” dabbet det kan littegrann av som venstreside-plagg isolert sett. Men vi gateaktivister, yrkesdemonstranter, anarkosyndikalister, rabiatfeminister og andre visste likevel godt hvordan vi skulle markere at vi – vi var ikke som andre. Vi var ”raddiser”. Jeg husker at på et tidspunkt i tredje klasse på videregående var det viktig for meg at klærne skulle se slitte ut. Vi brukte mye tid i å grave på loftet hjemme, på Fretex i byen og på loppemarkeder byen rundt.

På tross av at ”raddis-stilen” er hetset av mange (særlig Unge Høyre som i valgkampen 2005 prøvde å fremstille det som om shampoo hadde noe med venstre-høyre-aksen å gjøre), og at det i flere venstresidebevegelser har gått en diskusjon om hvordan man best kan kle seg for vinne flere over til kampen for revolusjonen (”Det er forskjell på å ha et radikalt utseende, og på å ha en radikal funksjon.”) har jeg stort sett hatt en forkjærlighet for den. Alle klær markerer identitet, enten det er å vise gruppetilhørighet eller å vise det motsatte. Palestina-skjerf, punk og perleøredobber har på denne måten nøyaktig samme funksjon.

Ny hverdag stiller nye krav til klær. Det er egentlig overraskende hvor mye fokus det er på plagg og utseende i toppsjiktet av politikken. Da nåværende minister Lysbakken ble valgt inn på Stortinget for et par år siden gjorde han som god symbolraddis opprør mot dette. Både han og stortingskollega Heikki Holmås fikk ved flere anledninger regelrett refs av politiske motstandere for at de ikke kledde seg ordentlig. Litt må de ha tatt seg sammen likevel, ettersom Heikki siden har betrodd meg at ”Vi så ut som to unge – litt kjedelige – radikalere.”.

Jeg har ikke lenger et utpreget behov for å gå med Palestina-skjerf hver dag. Ei heller synes jeg det er viktig at klærne ser slit ut. Det er kjekt å kle seg noenlunde skikkelig, særlig hvis folk har flydd fra Alta for å treffe deg og har tatt på seg finstasen. Det jeg derimot ikke fikser er blazer-kjøret. Presset på å se ut som en krysning mellom Angela Merkel og Gro Harlem Brundtland har allerede meldt seg et par ganger denne uken. Særlig her jeg er nå på EFTA-parlamentarikersamling i Trondheim. Med internasjonale politikere tilstede øker blazer-presset.

Så Gina – quo vadis? Går det an å være ung og sitte på Stortinget uten å se ut som om man har brutt seg inn i Hilary Clinton sin garderobe, og uten å se ut som en velstriglet liksom-radikaler? Skal man ta et oppgjør med hele greien og kjøpe hullete jeans på gjørs og anlegge dreads?

Innspill mottas med takk.

Sol, sommer, sosialisme!

Jeg tilbringer helgen på Risøya på SUs sommeleir. I dag har jeg og Ane Stø i Ottar hatt en samtale/debatt om hvor veien går videre nå som vi har fått på plass kriminalisering av sexkjøp. Jeg kommer til å dele noe av tankene vi gjorde oss her senere. Men i mellomtiden skal jeg nyte det noe kjølige sørlandsværet sammen med over 300 ungsosialister.

Jeg ser at det er noen kommentarer her, og jeg lover å komme tilbake til dem på mandag. Ha en fin helg folkens!

(Bildet er hentet fra SUs Flickr-profil.)

Tilbake i gamlelandet

Og med det ble denne blogget vekket litt til live igjen. Mens jeg har vært bortreist ser jeg at mange-milliarder Rimi-Hagen har bestemt seg for at "det ikke er til å leve med" å betale 1,1% av sin enorme formue, at han har bestemt seg for å flytte til Sveits. Eh, eller det har han ikke. Hagen-kidsene skal flytte til Sveits. Med formuen. I tillegg har agurk-tiden bragt med seg flere bananas-forslag fra Høyre og Frp, samt litt kjekling om øl og andre viktige ting mellom Willgohs og Bolstad.

Jeg har hatt en fanstastisk ferie! Krysset et kontinent med yndlingsfremkomstmiddelet mitt (tog!), vært wannabe-backpacker i et nomadetelt på steppene i Mongolia, vært superturist på muren, sett stormannsgale keiserbyggverk som St.Petersburg og den forbudte by, og ikke minst - en gigantisk sølvfarget statue av Djengis Kahn med lys på toppen.



Men, nå kaller dagliglivet, med blogg, knekkebrød og masing på stressede bergensjournalister. Det er godt å være tilbake. :)

Kinesiske pick-uplines

Da er turen kommet til at også jeg kan ta ferie. Turen går først til Kina, og så hopper jeg på toget til Mongolia, og siden videre til Russland der vi hiver oss på den transsibirske i Ulan Ude. Til slutt tar vi et par dager i Leningrad, eller St.Petersburg om du vil, før vi flyr hjemover. Reiseplanen er som følger:



Beijing: 5-14. juli
Ulan Bator: 15-17. juli
Russland: 17-24. juli

Så langt er vi ikke kommet lengre enn Gardermoen, der jeg, og Maria som jeg reiser med, blar i Simens mandarin-lommeparlør. Den tar tydelig sikte på å hjelpe deg i alle tenkelige situasjoner. Her er et utdrag av "pick-up lines" (pga manglende arbeidslyst skriver jeg bare inn den engelske varianten):

- You look like a cousin of mine
- You're a fantastic dancer
- Can I be with you forever?

Hvis man skulle være så heldig å få napp tilbyr parløren videre hjelp. Det er tydeligvis nyttig å ha den på sengekanten:

- It's my first time
- Don't worry, I'll do it myself. (sic!)
- Easy tiger!
- Oh yeah!

Og bare for sikkerhets skyld:

- Will you marry me?

For ordens skyld: Vi reiser ikke for å finne oss partnere, vi reiser fordi vi skal toge! Og ja, vi er mer enn gjennomsnittlig glad i å ta tog. :)



PS: Jeg er usikker på hvordan det blir med internettfasiliteter, men hvis jeg får muligheten kommer jeg til å oppdatere med litt bilder og betraktninger og slikt. :)

Kjekt å vite!

Nå har det stått i avisen at jeg ikke er noen gledesdreper. Det er da noe? :)

Bryllup og ferger fra 70-tallet

Etter å ha tilbragt helgen i min søsters bryllup på vakre Sunnmøre er jeg ikke helt i politikk-modus. Mens jeg kommer meg tilbake i selen kan dere nyte dette so 70s toalettskiltet fra en ferge ved Sæbø. Jeg bare venter på at John Travolta skal komme dansende ut av dassen!

En pappagutt som deg!

I følge denne artikkelen spiller Beste Vestkant-klubben Lyn "Hun er fri" av Raga Rockers i garderoben før kamp. Har de i det hele tatt hørt teksten?

Hun e'kke int'ressert i penger
eller gull og grønne enger
eller tull i myke senger
med en pappagutt som deg
så du kommer ingen vei
med å leke helt for henne

Hallo! En pappagutt som deg! Michael Krohn synger om dere. Forøvrig er jeg mindre imponert over Brann sin spilleliste som lyder som følger

Coldplay - Viva La Vida (Laidback Luke Re)
50 Cent - Hate it or love it
Guns'n Roses - Sweet Child of Mine
AC/DC - You Shook me All Night Long
Foo Fighters - Times Like These (accoustic)

Kanskje vil vi klarte oppover på tabellen om vi gjør som VIF (grøss), og snatcher Raga-klassikeren "Noen å hate"? Jeg skal ta det opp med Steinar Nilsen hvis det går dårlig i kveld. Tvi tvi!

Eksamen og feministnyheter

Jeg går nå inn i min siste eksamensuke, og er derfor litt lite bloggkreativ mellom de ikke-restriktive relativsetningene, de intransitive verbene og apposisjonene.

I mellomtiden anbefaler jeg litt feminist-nyheter, og en gammel sang som gjør ferieventingen litt kortere:

2-4!

I anledning dagens nydelige Brann-opphenting og 3-poengshenting publiserer jeg dette gamle jubelbildet av undertegnede og Dronningen av hoppeslott. Bildet er tatt i den legendariske 2007-sesongen da vi slo VIF 4-1 (og tok Gull).

Øverli spikrer stemningen

Lesesaldannelse på pensum

I diverse universitets- og universitetsbeslektede medier har debatten om førstesemesterstudiene gått en god stund. Nærmere bestemt om fremtiden til Examen Philosophicum - Ex.Phil. Professorer og andre edle herrer har kranglet med hippe og trendy studenter: Er dannelse gått av moten? Er det matnyttig? Er det relevant for faget?

Jeg lanserer herved mitt forslag til debatten om førstesemesterstudier. Jeg vil hevde at det er både relevant og viktig: Lesesaldannelse. Få det inn i første semester. Lær folk hva som er anstendig og riktig oppførsel på en lesesal.

Jeg er litt usikker på hvem som skal skrive pensum, men jeg har noen innspill her og nå. Gjerne en topp 5 "don'ts" om du vil.

1. Ikke snakk/hvisk. Burde være selvforklarende, men det er et skremmende antall mennesker som ikke forstår denne første åpenbare regelen. Regelen gjelder også snakking i mobiltelefon, som bringer oss til regel nr. 2.
2. Skru av lyden på mobiltelefonen. Som ovenfor.
3. Ikke spis knaskegulrøtter, chips, makrell i tomat, knekkebrød eller andre ting som lukter eller bråker.
4. Ikke ta av deg på beina dersom du har tette sko eller har jogget på vei til Universitetet
5. Ikke hør på høy musikk på mp3-spilleren din. Vi andre hører det også.

Jeg håper forslaget mitt vil vurderes, og støtter meg på tusenvis av frustrerte studenter. Forøvrig tror jeg vi trenger både reise-med-fly-og-flytog-dannelse og rulletrapp-dannelse, men det bør neppe være forbeholdt universitetsnivå.

Vakkert 3

Vår i Bergen, og utsikten fra vinduet.

Aprilsnarr...

Jeg er skikkelig dårlig på alt som har med 1. april å gjøre. Jeg er ikke noe god til å lure folk. Jeg blir nesten alltid lurt. Og jeg er ikke noen "god taper". Jeg blir alltid sur når noen lurer meg.

Med denne erkjennelsen av egen aprilsnarr-utilstrekkelighet ga jeg opp å skrive et skikkelig fancy narreinnlegg. I stedet tenkte jeg å fortelle om andre folk sine spøker.

P2s nyhetsmorgen lurte meg skikkelig da jeg i morgenørsken faktisk trodde at husfliden på Lillehammer hadde tatt inn bunadshijaber. Jeg lo skikkelig lenge av at Bergens Tidende meldte at det nå skulle bygges et bompengefinansiert Opera-hus på Nygårdstangen. Sinte billister med kommentarer som:

NEI. JEG KOMMER IKKE TIL Å BETALE ET RØDT ØRE. nok er nok.

og

dette er skandale. eg betaler nok i bompenger allerede. bensinen er også dyr. staten skal hente alt inn på skatter og avgifter. mitt valg på Frp blir meir og meir rett

har høy underholdningsverdi! Ellers synes jeg Bergensavisen var kjedelig med ville historier om krokodiller i sentralbadet.

Museum of the Hoaxes har hatt en topp 100 rangering av aprilspøker. Høyest rager "The Swiss Spaghetti Harvest" fra 1957. En BBC-reporter meldte at sveitsiske bønder hadde en svært mild år som ville gi en svært god spaghetti-avling.

Many called the BBC wanting to know how they could grow their own spaghetti tree. To this the BBC diplomatically replied, "place a sprig of spaghetti in a tin of tomato sauce and hope for the best."

#21 på listen er noe mer grotesk, men likevel morsom. 1. april 1915 (under første verdenskrig) skal en fransk bombe blitt sluppet over en tysk soldatleir. Men da den ikke eksploderte undersøkte tyskerne den nærmere, og det viste seg at det bare var en stor ball. "Aprilsnarr!" stod det på den.

PS: Jeg wikiperte "aprilsnarr", og i følge dem er det en gammel fransk skikk. Frankrike var et av de siste europeiske landene som gikk over til å bruke gregoriansk kalender. Det gamle nyttåret hadde vært i slutten av mars, og de som fortsatt benyttet seg av den gamle kalenderen ble ofte gjort narr av. I følge histoiren "ga de noen aprilfisken" (donner le poisson d'avril). Hvorfor fisken kom inn i bildet vet jeg ikke.

Spilleliste for april

Inspirert av Prosalosa publiserer jeg aprils første "On-The-Go"-liste:

Spilleliste for april:
1) 18 Karat Gold – Johnossi
2) Auf Ache – Franz Ferdinand
3) Diamanter og kirsebær – John Olav Nilsen & Gjengen
4) Gatelangs – Raga Rockers
5) Brimful of Asha – Cornershop
6) Kommando – Razika
7) Ripple – Grateful Dead
8) Hey Ho! On the Devil's Back – Katzenjammer
9) Song to Doubts and Devils – Haddy N'jie and a Few Good Men
10) Good Fortune - PJ Harvey
11) Whisky Rabbi - Geoff Berner
12) Karoline - Fjorden, baby!

Nostalgi på søndagskvelden

Vakkert 2

En annen ting som er vakkert er en stor samling fagorganiserte i Ulvikssolen. Fullt så vakkert er det ikke at jeg, til tross for iherdig innsats, fremdeles ikke får til å løse opp i problemene med kommentering. Hvis noen har tips om hva de tror kan være i veien kan de sende det til gina ætt bergensv dot no.

Updeit: Har laget provisorisk løsning! :)

Vakkert

Det er få ting som er så vakkert som nye bybaneskinner med brostein under og en gammel blogg som finner en ny form og gjenoppstår.

PS: Jeg er klar over at det er trøbbel med kommenteringsfunksjonen. Jeg skal se på det i morgen.