torsdag 11. november 2010

Pelsfeministene til kamp

I går havnet jeg i en av de mest absurde debattene jeg har deltatt i på lenge. Høyres Julie Voldberg gikk ut og anklagde alle pelsmotstandere for å være dobbeltmoralske. Hvordan kan man være mot pelsdyroppdrett når kvinner arbeider og dør under elendige forhold i bomullindustrien?

For det første, pelsdyrindustrien er en unødvdendig luksusindustri. Det som har kommet frem den siste tiden er intet mindre enn dyremishandling. SV ønsker å legge ned denne industrien. Det er helt legitimt, for ikke å si tvingende nødvendig å reise denne debatten.

For det andre vil jeg gjerne gratulere Voldberg med å endelig ha oppdaget at arbeidere internasjonalt lider under groteske arbeidsforhold, som ofte krever både helse og liv. I SV har vi i årevis arbeidet for arbeidsrettigheter og menneskerettigheter både internasjonalt og hjemme. Ofte mot Høyre som pusher for et frihandelsregime som går på helsen løs! Voldberg er hjertelig velkommen som alliert i kampen for et anstendig arbeidsliv. Hun kan begynne med å ta et oppgjør med partiets egen utenrikspolitikk.

For det tredje; Er det noen motsetning å være for menneskerettigheter og dyrerettigheter? Er det ikke snarere tvert i mot, at de som er opptatt av dyrevelferd også er opptatt av menneskerettigheter? Det er både mulig og nødvendig å ha to tanker i hodet samtidig. I SV gjør vi hvert fall begge deler, mens i Høyre gjør de verken eller.

4 kommentarer:

Jette sa...

WORD!

ingen sa...

Hei Gina.
Internasjonal handel er løsningen!
Det er den som drar folk ut av fattigdommen. Vi vet at velstandsvekst fører til behov for kunnskap og dermed utdannelse og igjen press for demokrati og menneskeretter.
Dette kan vi nå se i Kina.
Kina har ikke kommet seg til å bli verdens nest største økonomi ved gaver og uhjelp. De har kommet dit ved handel, produksjon og arbeid.
Dette fører til at det er behov for flere kinesere med høyere utdanning enn før - og dermed blir flere kinesere oppmerksom på menneskeretter osv.

I motsatt ende har vi flere Afrikanske land. Der har det ikke vært åpen handel og de mottar gaver og uhjelp.
Denne hjelpen får man uten å jobbe, utdanne osv. Dermed skjer det ingen ting.
I Aftenposten i dag står det noe om dette :
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3899133.ece

Man kan sammenligne det med de som er trygdet over mange år. Man ser at det blir vanskeligere og vanskeligere å få de tilbake i arbeid ettersom tiden går.
Joa - de har to armer og to bein fremdeles og kan fysisk jobbe, men det er psyken det går på.
Det samme med mottaker land. Gjør man ikke noe tilbake så kommer man inn i en vane som det er vanskelig å bryte ut av.
Jeg har venninne som er midlertidig ung ufør som heller vil ha det litt trangt enn å jobbe. Hun er passivisert.
Slik fungerer også denne hjelpen.
Om man heller innførte handel så må man aktivisere seg og jobbe for å tjene. Slik kineserne og indierne nå er stjerneeksempel på.

Så til pelsdyr. Det er klart det er noen som vannskjøtter dyrene sine.
Men - forbud er for langt å gå.
Det er av og til i media om bondegårder der det er "dyretragedier" og hele bustell må slaktes ned.
Man forbyr ikke gårdsdrift av den grunn. "Men - vi trenger mat, vi trenger ikke pels" sier kanskje du. Hva med :
Det er mange hunde og katteeiere som vannskjøtter sine dyr også.
Man vil ikke forby hunde og kattehold pga dette.
OG! Man TRENGER IKKE HUND ELLER KATT!

Jeg mener heller man skal straffe de som gjør noe galt fremfor å straffe alle.
Få på plass inspeksjoner, bøtlegg eller slakt ned hele besetninger. La det svi å mishandle dyr.
Det er veien å gå.

Til slutt vil jeg gjerne utfordre deg på å vise til hvor Høyre er mot menneskerettigheter siden du påstår dette. Og også dyrerettigheter.

Anonym sa...

tbh Synes jeg at poenget hennes er greit, impulsraseri fra kjendiser som ellers bryr seg fint lite om politikk blir mer et spill for galleriet enn et oppriiktig engasjement. At Jan Thomas som kosmetikk konge plutselig er en stor dyrevenn.. nja sier jeg.. Selv er jeg mot pels, men også mot politiske falskheter

Gina sa...

Ingen: Oi, det var en lang kommentar med mange ting. Handel er fint og hyggelig, men ikke et mål i seg selv. Handel kan bidra til å velstandsøkning, men ikke hvis land ikke har mulighet til å beskytte egen industri, og ikke hvis det skjer på en måte som utbytter arbeidere. Wto, verdensbanken og andre krefter driver frem et frihandelsregime i verden der hensynet til mennesker må vike for hensynet til profitt. Dermed er kampen for arbeids og menneskerettigheter det viktigste for å løfte folk ut av fattigdom.

Pelsnæringen har fått sjanse på sjanse til å skjerpe seg, og forholdene er fortsatt helt groteske. Pels er en luksusvare for rike mennesker. Vi klarer oss fint uten. Jeg synes ikke parallellen din til katter og hunder er god.

Anonym: Jeg er enig i at kjendiser og andre i Norge kunne engasjert seg mer og gjerne i andre spørsmål også. Men jeg tror du skal passe deg for å si at engasjementet til for eksempel Unni Lindell er spill for galleriet. Pels er en helt legitim og viktig sak å engasjere seg i.