Kina: Fem gode og dårlige kultursjokk

Det er ikke alltid bare bare å være fremmed i et nytt land. Her har jeg samlet fem behagelige og fem litt mer ubehagelige trekk ved bylivet i Beijing.

Fem ting som er vanskelig å venne seg til:
1) Selv om restauranten du er på har flottet seg med porselen på doen er det fremdeles bare et hull i bakken - et porselenshull vel å merke. Hvis du er så heldig å støte på en vestlig do (sånn som man sitter på) må du passe på å kaste dopapiret i en bøtte ved siden av.
2) På tross av at de fleste kinesere er de høfligste menneskene i verden ("Unnskyld for at du må vente mens jeg sjekker den obskure adressen du ber om helt gratis.") sniker alle konsekvent i kø, og presser seg på t-banen før andre har fått gå av.
3) Ris er magefyll for fattige mennesker. Derfor får du kjøtt og andre retter som du skal spise deg noenlunde mett på først, og risen til sist for å bli helt mett.
4) God kaffe må du på Starbucks for å få. Trist, men sant.
5) Bleier er det ikke tradisjon for. Derfor har småbarn et stort hull mellom beina for å lett kunne gjøre fra seg når det måtte passe - for eksempel på gaten, i hendene på foreldre, eller hvis barnet er ekstra heldig blir det løftet over et bosspann for å tisse i det.

Fem ting som er lett å venne seg til:
1) Det er utrolig mye å se! Man burde egentlig ha en måned i Beijing for å få med seg alt tror jeg. Den Forbudte By, Den Kinesiske Mur, Sommerpalasset, pandaer, Lama-templet, osv osv
2) Alle er utrolig høflige, hjelpsomme og gjestfrie. Da jeg tok med meg feil bagasje fra flyplassen (sic!), kjørte sjefen for herberget meg tilbake så jeg fikk hentet den.
3) Vi spiser festmåltider med helt nydelig mat for ingen penger.
4) De har en flott og effektiv t-bane som bare koster 2 yuan (≈2 NOK) for en tur.
5) All mat må inntas med pinner! Det er utfordrende og morsomt, og heldigvis gjør det ingenting om man søler litt på duken.

Konklusjonen er altså at Beijing anbefales på det varmeste.