Adjø til Midtens Rike for denne gang

I dag ankom jeg Mongolia, og har forlatt Kina for denne gang. Historisk har Kina kalt seg Midtens Rike. Og hvorfor ikke? De er mest tallrike i verden, har en historie som oser av pomp og prakt (og bunnløs fattigdom), har en av de raskest voksende økonomiene i hele verden, et keiserpalass som får selv stormannsgale Versailles til å blekne og for å toppe det hele bygget de en gang en massiv mur som forsvarsverk og rent maktdemonstrasjon rundt hele landet.

Mens jeg har vært her har det vært opprør i en annen del av Kina, Xinjiang. Det merker man lite til i en by som Beijing. Om kineserne snakker mye om det seg i mellom er vanskelig å si. Ovenfor turister blåser de det vekk som lite viktig, og er opptatt av å fronte landet på en positiv måte. Men akkurat hvor alvorlig myndighetene synes at situasjonen er merket vi fort, da alle de sosiale nettverkstedene ble stengt over natten etter opprøret. Twitter og Blogger var blokkert fra før, men nå var også Facebook stengt. De kinesiske myndighetene ville stanse spredningen av bilder, og en annen virkelighetsforståelse enn sin egen.

En tekno-entusiast på herberget vårt fikset problemet raskt, ved å la oss innstallere noe som heter Hotspot Shield. (Spre hvis du kjenner noen i Kina som trenger tilgang til Facebook, Twitter, o.l.) Den skrur av nettsensuren. Bakdelen er at du må tåle masse reklame.

Det er her de sosiale nettverkssidene virkelig viser sitt politiske potensiale. I land der pressesensuren er streng og undertrykking pågår er det å få spredd nyheter om opprør og andre versjoner enn myndighetene sin «sannhet» helt grunnleggende nødvendig og bra. Bare tenk på hvordan folk risikerte liv og helse for å få spredd motstandsblader under krigen i Norge. Internett åpner for en demokratisering av virkeligheten – og i Kina trengs det sårt.

China Daily som er den statlige (? I det minste statslojale) engelske avisen i Kina har meldt at «verden fordømmer terroristene i Xinjiang», og annen pro-myndighet propaganda. Det er fælt å lese, men som Dagbladet melder: Hvis det ikke hadde vært for spredningen av bilder fra opprøret gjennom tjenester som Twitter, Facebook, etc, så kanskje ikke myndighetene hadde skrevet noe om det i det hele tatt. - Det hadde ikke «vært noe opprør i Xinjiang».

Forøvrig så fikk jeg endelig fikset meg mongolsk visum i grevens tid - først på fredag. På grunn av kluss med invitasjon, ymse mongolske hellidager, og rotete hjemmesider hastet det plutselig veldig. Vi som er så priveligerte å ha pass som «virker» innenfor Schengen-området har nok hatt litt problemer med å forstå nødvendigheten og viktigheten av visum. Hvor uendelig arrogant må det ikke virke å troppe opp på en ambassade og forvente å få en visum-søknad behandlet i løpet av dagen?

(OBS: Hvis noen skal til Mongolia: Selv om det står at de behandler det i løpet av dagen på hjemmesidene medfører det ikke riktighet. Ekspress betyr en dag. Med mindre du klarer å grine deg til det, som vi klarte. Sjekk også nasjonale festivaler. Plutselig viser det seg at ambassaden er stengt i mange dager. Og selv om det står «Don't pay for any tickets before you have obtained a VISA» på skiltet, må du vise billettene dine for å få visum.)

Uansett, denne dagen og morgendagen skal nytes i Mongolia, før jeg stiger ombord på toget til Moskva.