tirsdag 23. juni 2009

Voldtekt i Norge og Sør-Afrika

Dagbladet melder i dag om den skyhøye voldtektsstatistikken i Sør-Afrika, et land som har vært gjennomsyret at vold de siste årene. Den engelske avisen The Guardian melder om forskning som viser at 1 av 4 menn innrømmer å ha voldtatt, og mange innrømmer å ha voldtatt mer enn ett offer.

To bloggere av den mest høyrevridde sorten har kastet seg over saken, og mener tydeligvis at den "beviser at de alltid har hatt rett når det gjelder disse utlendingene", eller noe i den retning. Jan Simonsen skriver f.eks. at "Voldtekter synes å være en del av afrikansk kultur."

Før noen av disse som "tør å være politisk ukorrekte" får blod på tann, så vil jeg ta en Støre-selvfølgelighet: Tallene er jævlige. Voldtekt er jævlig. Vi må gjøre noe med det.

Voldtekt er noe av det mest krenkende man kan tenke seg. Noen fortalte meg at kvinnene i enkelte bydeler i Cape Town tar på seg femidom (en omvendt kondom) når de går ut. Hvis de blir voldtatt så får de i det minste ikke AIDS, sier de. Jævlig. Beyond jævlig.

Men jeg vil faktisk ha meg frabedt at Jan Simonsen og andre skal kunne bruke dette som unnskyldning for å utbasunere grumset sitt. I møte med innvandring blir han, Frp og andre som er redde for mennesker med annen hudfarge plutselig feminister. Og dette vil jeg ha sagt: De har aldri løftet en finger for den norsk kvinnekampen! Tvert i mot har de arbeidet mot den. Når de selv løfter frem norsk likestilling som arvegods fra en lyslugget vikingfortid - husk at det er på tross av menn som Simonsen og Hagen norsk kvinnebevegelse har hatt en viss suksess.

Det er påfallende at når en norsk mann slår/dreper/voldtar en kvinne blir han regnet som en avviker, men hvis en muslimsk/afrikansk/annen-opprinnelse-enn-norsk mann slår/dreper/voldtar en kvinne blir han en representant for hele gruppen han tilhører.

Jeg synes det er på sin plass å minne om at landet vi bor i i 2003 ble kritisert av FNs kvinnekonvensjon fordi alt for få voldtektsanmeldelser ender med dom. Som kvinne i Norge opplever jeg at jeg omtrent ikke har rettssikkerhet når det gjelder voldtekt. Alle vet at nesten ingen blir annmeldt, og enda færre blir dømt.

Norsk kvinnebevegelse har, og skal fortsette å samarbeide med Sør-Afrikansk kvinnebevegelse i kampen mot vold mot kvinner. Alle er velkomne til å ta fatt på det arbeidet, men jeg vil advare mot en strategi i retning av "kulturforklaringer". La oss i stedet snakke om maktstrukturer.

Når skal man begynne å diskutere maskulinitetsidealer som fenomen? I en verden der mange menn lærer at svakhet og følelser er nei, og vold og domminans er ja.

4 kommentarer:

mrtn sa...

Helt enig, Gina. Å være kvinne i Sør-Afrika er ikke trygt. Voldtekt er en "naturlig" del av livet. En kvinne jeg møtte i Durban fortalte meg ti minutter inne i vår første samtale at joda dette er et hvitt nabolag med innflyttende svart middelklasse og der borte er kjøpesenteret og sikkerhetstjenesten er sånn og sånn og apropos at hun var blitt voldtatt tre ganger av menn hun ikke kjente. Helt grusomt. At norske kulturkrigere kan sitte og spy ut idioti som dette er rett og slett moralsk forkastelig.

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
mrtn sa...

Wow, DU var en skikkelig kuk, du.

Gina sa...

Jeg har slettet et innlegg pga rasisme. Det vil ikke bli tolerert på denne bloggen.