Under kan du lese appellen jeg holdt:
Hent soldatene hjem!
- Jeg blir flau på vegne av venstresidens såkalte feminister når jeg hører hva det skal stå på parolene 8. mars. Det er ikke paroler til støtte for de millioner av undertrykte kvinner i andre land eller de som er undertrykt i vårt eget land. I stedet går norske kvinner under parolen «Norge ut av Afghanistan». Men vi er i Afghanistan nettopp for å hindre at landet igjen skal bli et samfunn der jenter nektes å gå på skole.Dette sa Siv Jensen 8. mars i et grovt angrep på både kvinnebevegelse og fredsbevegele. Vi var usolidariske med muslimske kvinner. Og selv om hun kanskje var alene i sin offensiv mot 8.mars, var hun ikke alene i argumentsjonen. Å bombe, okkupere og gå til krig for å frigjøre burde fremstå som en opplagt selvmotsigelse, men det er likevel det fremste vikariende argumentet for norske krigstilhengere.
Det er ingen nyhet for oss at kvinner ikke har fått det nevneverdig bedre i Afghanistan. Likevel har nyheten nå også nådd Dagbladet og andre norske medier. Amerikavennlige Karzai vil nå innføre en lov som skal nekte shia-mulismske kvinner retten til å gå ut alene, retten til å ta utdanning og retten til å ikke bli voldtatt av mannen sin. Kvinnlige paralemtsmedlemmer erklærer loven som «verre enn under Taliban».
Vi som står her har avslørt dette for lenge siden. Vi vet at målet med Afghanistan-krigen aldri var å frigjøre kvinner. Vi vet at kvinners situasjon ikke ble vurdert en gang da man valgte å innvadere. Vi vet at det er helt andre interesser som skaper krig i verden enn kvinners interesser. For det blir vi ofte anklaget for å være naive... eller kanskje drømmere?
Men det er de som tror at USA og NATO drives av avsky for Talibans terror, eller frykt for Osama bin Landen, eller til og med for frigjøringen av Afghanistans kvinner, som er åpenbart naive. Denne krigen og debaten rundt krigen viser imperialismens arroganse i all sitt vesen.
Vi står her i gatene for å demonstrere mot krigen. Ikke fordi vi er naive. Ikke fordi vi liker Taliban. Men fordi vi har skjønt hvem som taper på denne krigen, og det er ikke mennene på toppen av Pentagon, eller eierne i verdens våpenindustri - Det er folket i Afghanistan.
Vi vet at krig medfører en dramatisk økning av volden mot kvinner. Prostitusjon, voldtekt, kvinnemishandling, sult og nød følger i krigens fotspor. Og til Siv Jensen og andre krigshissere kan vi bare si at: Det er arbeidet for fred som er det kvinnepolitiske prosjektet i Afghanistan!
Siv Jensen, NATO og USA er sjelden veldig opptatt av kvinnners rettigheter. Når de likevel snakker om det er det for å skjule en annen agenda. Sanneheten er at alle disse trengte en krig. En krig som skulle markere skillene de ønsker å oppretteholde. En krig som skulle skape en dypere grøft mellom kristendom og islam. Noen trenger skillet for å sikre oppslutning her hjemme, andre trenger skillet for å sikre tilgang til olje, og noen trenger det for å sikre verdenshegemoniet.
Og til dere som roper på krig i fred og frihet sitt navn vil jeg si: Dette er våre paroler! Ikke gjem dere bak dem for å skjule krigslysten! I generasjoner er det vi som har kjempet kampen – for fred, for solidaritet, for kvinnefrigjøring, for en bedre og mer rettferdig verden. Og det har vi gjort alene – uten hjelp fra verken Jensen eller NATO.
Det er på tide å spørre seg: Hva er målet nå?
NÅR skal vi trekke oss ut?
Når det er «fred»?
Når Taliban er utslettet?
Når det er full likestilling?
Jeg tenker at man skal trekke seg ut når man ser at det er feil å være med. Når man ser at krigsbidraget er med på å legitimere en krig som er grunnleggende imperialistisk og kvinnefiendtlig.
Bare gjennom rettighetskamp for kvinner og vanlige folk kan man oppnå demokrati og rettferdighet – og et frigjort samfunn. Det er rettigheter som ikke vinnes med bomber og granater.
Det er på tide å hente soldatene hjem, og hente fram det gamle slagordet: Bombing for peace is like fucking for virginity.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar