En glemt konflikt

I går lagde flere tamilske aktivister en spontanaksjon i Oslo sentrum, som ble sterkt slått ned på av politiet. I dag fortsetter demonstrasjonene, som er fremprovosert av frustrasjon og fortvilelse av hva som skjer på Sri Lanka, og samfunnets manglende evne til å reagere på det.

Den tamilske befolkningen nord på Sri Lanka er nå utsatt for en stor humanitær katastrofe, omlag 300.000 mennesker mangler tilgang på mat og medisiner og er i umiddelbar fare for å bli bombet eller skutt. Alle internasjonale hjelpeorganisasjoner eller observatører er trukket ut av områdene hvor krisen finner sted, slik at at det svært krevende å få balansert og presis informasjon om situasjonen og hvordan de ulike partene oppfører seg.

Hovedansvaret for sivilbefolkningens sikkerhet har de lankiske myndighetene med president Mahinda Rajapaksa i spissen. Krigen mot LTTE rettferdiggjør ikke at den tamilske sivilbefolkningen i området skal lide. Så lenge den lankiske presidenten ikke tar initiativ til en våpenhvile og sørger for at humanitær hjelp kommer inn i området, vil han være direkte ansvarlig for de lidelsene den tamilske sivilbefolkningen i området nå utsettes for.

Rapporter tyder på at LTTE benytter svært kritikkverdige metoder i området , og det er ikke utenkelig at en full frivillig avvæpning ville forbedre situasjonen for sivilbefolkningen nord på Sri Lanka. Jeg håper dette blir drøftet innenfor organisasjonen og blant dens støttespillere. Men den sterke parten med hovedansvaret for sivilbefolknings sikkerhet er den lankiske regjeringen og president Mahinda Rajapaksa. Dette synet bør norske myndigheter ytre klarere via FN og gjennom andre egnede diplomatiske kanaler.

Det bor i overkant av 10.000 tamiler i Norge. De fleste av dem kjenner noen som er død eller skadet i konflikten som har eskalert de siste månedene. Som minoritetsbefolkning får de ofte mye skryt: De har høy utdannelse, lav arbeidsledighet, eier egen bolig, og er gjennomsnittlig mindre kriminelle enn snittet av den norske befolkningen: Tamilene er flinkest i klassen på integrering.

I flere måneder har de demonstrert fredelig for å få oppmerksomhet rundt situasjonen på Sri Lanka. Det er trist og betegnende at det først er når demonstrasjoner kommer ut av kontroll at mediene plukker opp saken.