Første uke i FN

Første uke unnagjort. Og i følge alle som er her til vanlig er dette årets mest sinnsyke uke i FN. Hele kvartalet har vært sperret av for alle som ikke har delegatstatus, og ledere fra alle verdenshjørner har vært her med de skumle sikkerhetsvaktene og svarte bilene sine. Tre norske ministere, statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har vært her for å delta på toppmøtet om tusenårsmålene og åpning av den 65. generalforsamlingen. Det samme har Obama, Angela Merkel, Evo Morales, Ahmadinejad og X antall andre. Og siden alle er i samme by denne uken benyttes sjansen for at statsledere møtes om helt andre ting som ikke nødvendigvis er FN-relatert. Hektisk uke med andre ord!


Det vil si, for oss som ikke er statsledere har uken først og fremst gått med til å følge med på generaldebatten, samt en rekke seminarer og møter om forskjellige temaer. For eksempel hadde vi et møte med Utenriksdepartementet sin avdelingsdirektør i Afghanistan/Pakistan-seksjonen, Janis Børn Kanavin. Visste du at bare 9% av de nasjonale inntektene i Pakistan kommer fra skatt? Betalt av ca. 1 million statsansatte (av 165 millioner innbyggere). Og at Afghanistan har en svak stat, men en sterk nasjonsfølelse, og omvendt for Pakistan? Ikke jeg heller. Før nå da.

Politikkens store superkjendis Barrack Obama skuffet ikke med sine talegaver da han holdt sitt innlegg på torsdag. Han er en av få som virkelig eide salen og utstrålte karisma. Til å være en talerstol for verdens mest innflytelsesrike politikere har det vært forbausende lite karisma og ”presence” som det heter på godt norsk. De fleste leser opp innleggene sine selvsikkert, men med lite variasjon i stemmeleiet. Litt som de kjedeligste stortingsdebattene. Obama snakket aller mest om Israel/Palestina-konflikten, og la vekt på at den eneste måten å skape fred på er å gi palestinerne en egen stat. Han fikk også applaus i salen (!) da han snakket om UN Women, FNs nye likestillingsenhet.


Mest brudulje ble det da den iranske presidenten Ahmadinejad, brukte sitt innlegg til å si at USA selv stod bak angrepet 11. september 2001. USA, og en rekke EU-land marsjerte ut av salen i protest. Norge (ved parlamentarisk leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum) ble sittende. Norge har policy på at vi skal høre på alle innlegg, også innlegg som vi er uenig i.

Kjekkest for ungsosialisten Barstad var da Evo Morales holdt sitt innlegg. Vekst alene er ikke nok til å løse verdens problemer. Vi må også diskutere hvordan velstanden fordeles, sa han. Og tok til orde for nasjonalisering av naturressurser, demokratisering av økonomien, og at grunnleggende behov som rent drikkevann skal være en rettighet og ikke en vare.

I dag begynner uke 2. Gi gjerne en lyd om det er spesielle ting dere ønsker å høre om.

Syyyk

Ikke noe morsomt å ligge syk i en av verdens mest spennende byer, på et av verdens mest spennende tidspunkt... Dette bildet er det mest actionfylte jeg har sett i dag. Utsikt fra hotellrommet.

En måned i FN

I går startet FNs toppmøte om tusenårsmålene. Sarkozy, Frankrikes president og ny leder for G20 var og delte ut litt penger og holdt en karismatisk tale. (Men kommer han til å passe på at G20 betaler de pengene de har lovet?) Evo Morales sa sa i debatten at målene ikke er en gave fra nord til sør, men tilbakebetaling av gjeld.

Frem til 15. oktober skal jeg være i New York og følge tusenårsmåltoppmøtet, og Generalforsamlingen. Alt er litt stort og forvirrende ennå. I går gikk jeg meg vill i korridorene, men jeg fikk i det minste besøkt huset der Clark Kent jobber og knipset et fint bilde av FN plazaet.