Hva var det som stod på spill i 1994? Hva er grunnene til å være mot norsk EU-medlemskap? Først og fremst demokratiet og da på to måter. For det første har EU et åpenbart demokratisk underskudd. Bare det å oppdrive et organisasjonskart eller en beskrivelse av hvordan beslutninger tas i EU er vanskelig. EU-parlamentet bestemmer langt mindre enn Kommisjonen og Ministerrådet, og når de får utvidede fullmakter er det stort sett på vegne av nasjonale parlamenter, og sjelden på vegne av de andre organene. For det andre er EU et system som er basert på at de 4 frihetene er viktigst: fri flyt av varer, kapital, mennesker og tjenester er altså viktigere enn for eksempel menneskerettigheter. Noe som blir overtydelig når EF-domstolen skal avgjøre viktige spørsmål som arbeidsrettigheter, som om polakker skal ha polsk lønn uansett hvor de jobber, eller om de skal ha krav på samme lønn som andre.
Les mer om hvorfor nei her.
I forbindelse med 15-årsjubileet har EU-fundamentalistene i Unge Venstre publisert en bloggpost, der de påfallende nok klager på at Norge ikke har noen innflytelse på beslutningene i EU (og dermed også på at vi blir redusert til mottakere av politikk vi ikke er for?).
Det einaste nei-sida lukkast med i 1994, var å ta frå det norske folket røysteretten.En noe spesiell kritikk, med tanke på at Unge Venstre som oftest er de fremste til å rope på EU-tilpasning, og at moderpartiet Venstre var med på å innføre EØS-avtalen i Norge.
EU-kampen har vært kampen om demokratiet. Det har vært folkebevegelser mot eliten. Det har vært vanlige folk mot den politiske og økonomiske eliten. Det er solid flertall for medlemskap på Stortinget og solid flertall blant de rikeste i Norge. Men folkeflertallet har vært stabilt og klart mot medlemskap i fire år. I dag kan vi feire at det er 15 år siden en av de viktigste folkeseierne i norsk politikk, selv om det fortsatt er er mange kamper Nei-bevegelsen må ta. Unge Venstre har stilt seg på elitens side, SV og jeg har valgt demokratiet.
I kveld skal jeg skåle for det.
2 kommentarer:
hvorfor ikke:)
Heisann Gina,
Kom over bloggen din. Mye spennende her. Vi er opplagt nok uenig om mye politikk, men interessant lesing like fult.
Når det gjelder EU og demokratisk underskudd er det snart 16 år siden nei-siden forklarte hva dette underskuddet egentlig er.
I EU er nemlig systemet akkurat som i Norge etter Lisboa-traktaten.
Europakommisjonen (regjeringen) er de som forslår lover og presidenten for kommisjonen (statsministeren)utgår fra det politiske flertallet i Europaparlamentet (stortinget). Når Europakommisjonen har forslått noe må det gjennom det politiske flertallet i Europaparlamentet, akkurat som i Norge.
Eneste forskjellen er at EU i tillegg har Ministerrådet, slik at det er hakket vanskeligere å vedta noe i EU enn i Norge.
I kommisjonen har aller EN stemme hver og ingen sitter der som representanter for land, men som eksperter på et område.
I Europaparlamentet sitter man heller ikke som land, men som partigrupper. Slik at alle sosialistene i Europa danner en gruppe sammen osv. SV er ikke med i denne politiske gruppen i Europaparlamentet fordi de ikke stiller til valg engang.
I Ministerrådet, altså den siste instansen, sitter man som land og har innflytelse etter størrelse. Men først må altså forslaget gjennom både kommisjonen og parlamentet.
Hvor er underskuddet?
Og siden du nevner de fire friheter (som i Lisboatraktaten er underordnet menneskerettigheter, miljø, likestilling og arbeiderrettigheter forresten. Er du kun for demokrati dersom demokratiet er enig med dine politiske overbevisninger? Burde SV slutte å stille til stortingsvalg fordi de ikke har rent flertall alene?
Legg inn en kommentar