fredag 5. juni 2009

Gi os Danmark tilbage

Her i Danmark kjører valgkampen til Europa-parlamentet jevnt og trutt. Det som har vært mest skremmende for en nei-sjel å observere er hvor lite system-debatt det er rundt EU. Mesteparten av det politiske spekteret forholder seg til EU som en naturgitt størrelse: Den er der, det er ikke noe å diskutere. Det virker som det finnes få muligheter å erklære seg som Nei-parti/Nei-liste uten å skyve seg selv ut på sidelinjen i dansk politikk. Det er jo svært nærliggende å tro at dersom Norge hadde vært medlemmer i EU hadde vi mistet det meste vi har av systemkritisk, god EU-debatt, og gått over som passive mottakere av lovverk og politikk. Og for å erklære det åpenbare: Det hadde vært en katastrofe for demokratiet!

I alt finnes det bare én nei-liste i Danmark ved dette valget: Folkebevægelsen mod EU. I tillegg finnes det noen kritikere, som Juni-bevægelsen, men også Dansk Folkeparti(en hardere og kjipere utgave av Frp) har tatt en EU-kritisk vending dette valget. De bruker i hovedsak en kjip nasjonalistisk retorikk, og er bekymret for at EU skal hindre dem i å opprettholde den strenge asylpolitikken sin. På busser og vegger rundt i Køben henger det bilder av "spidskandidaten" Morten Messerchmidts propagandaplakat: "Gi os Danmark tilbage":



Dansk folkeparti spiller på en sang som heter "Gi meg Danmark tilbage", som forøvrig har et helt annet budskap enn Messerschmidts klamme nasjonalistiske erklæring. I denne sammenheng er det kanskje verdt å minne om Danmarks knallharde og umennesklige asylpolitikk som blir beundret av især Fremskrittspartiet.

Og apropos det. Jeg (i likhet med Amir Payan) har tatt Høyres "statsborgertest" i dag. Mener dette partiet i fullt alvor at man må vite at nordmenn "er født med ski på beina", at Sognefjorden er den lengste fjorden i Norge, og hvilket oljefelt som har vært lengst i bruk i Norge? Og hva med om man kom i skade for å tro at "Norge i rødt, hvitt og blått" er nasjonalsangen i stedet for "Ja, vi elsker", skal man da nektes statsborgerskap? Er målet med en statsborgerskapstest å sikre at alle norske statsborgere spiser raspeballer på torsdag, tar skitur om søndagen, har Gro hengende over spisebordet og kan fem vers av "No livnar det i lundar"?

Her i København er det flere som kjemper om å få Danmark tilbake. Rundt hele byen er det nå klistret opp en herlig parodi på Dansk folkepartis valgplakat. Det er tydelig at vi trenger noen liknende kamper om hva det vil si å være "norsk" eller "norsk statsborger" i det minste hjemme også.

4 kommentarer:

mrtn sa...

Selve ideen om at statsborgere er på en måte og ikke en annen er diskriminerende og latterlig. Det er det vi skjønner hver eneste gang noen lager en sånn statsborgerskapsprøve - og man har prøvd, både i Danmark, Tyskland, Nederland, etc. - og hver eneste jævla gang så viser det seg at folk som har bodd 60 år i landet ikke består.

Nasjonalstaten er død. La oss komme oss videre til borgerstaten.

Gina sa...

Enig med deg!

Einar F. sa...

Et annet merkelig fenomen man finner innenfor EU er folk som i skepsis til nasjonalstaten roser EU-prosjektet og tror at dette skal fri dem fra de problemene de finner ved nasjonalstaten.

Freso sa...

Jeg ved ikke om du så/hørte den mens du var hernede, men: Natasja, Gi' mig Danmark tilbage - det er denne sang DF's "citat" er en klar reference til. Og Natasja stod måske for alt det DF ikke kan lide... :/